Å be om hjelp er ikke svakhet. Det er det modigste du kan gjøre.
Det første steget
Det viktigste jeg gjorde for meg selv, var å dra. Det var det første steget ut i friheten – og det var det vanskeligste. Ikke fordi jeg ikke visste at jeg måtte. Men fordi alt i meg hadde lært seg at det var farligere å gå enn å bli.
Jeg dro til krisesenteret. Og det reddet livet mitt.
Ikke fordi de fikset alt. Men fordi de ga meg noe jeg ikke hadde hatt på lenge: et trygt rom. Et sted der ingen ville skade meg. Et sted der jeg kunne begynne å puste igjen.
Slik opplevde jeg det
Jeg var redd for at de skulle bestemme over meg. At de skulle kaste meg ut når de syntes jeg hadde vært der lenge nok. Men de trygget meg hele tiden. De ville aldri kaste meg ut. Jeg måtte føle meg klar – og de ville hjelpe meg med hele overgangen.
– Mona
Viktig å vite
Å be om hjelp er ikke svakt. Det er styrke. Det krever mot å innrømme at du trenger støtte – spesielt når du i årevis har lært deg at du må klare alt alene. Krisesenteret dømmer deg ikke. De har sett det før. De forstår. Og de er der for nettopp deg.
Hva krisesenteret faktisk gjør
Mange tror at krisesenteret bare er et sted å sove. Det er så mye mer enn det. Her er hva de hjalp meg med – og hva de kan hjelpe deg med.
De kaster deg ikke ut. Du bestemmer selv når du er klar. Krisesenteret er et trygt rom – ikke et sted som bestemmer over deg. Du kan bo der så lenge du trenger, og de støtter deg hele veien til du står støtt på egne bein.
Tiden etter
Det er vanlig å bruke ett til to år på å finne tilbake til en normal hverdag. Det er ikke feil med deg. Det er hjernen og kroppen din som heler seg selv – i sitt eget tempo.
Du har levd i konstant alarmberedskap i lang tid. Nervesystemet trenger tid til å gå ut av alarm. Det går fremover – men ikke i en rett linje. Noen dager er tunge. Det betyr ikke at du går bakover.
Isolasjon gjør tankene større og verre. Du trenger ikke å forklare alt til alle – men du trenger mennesker rundt deg. Én venn. Ett møte i uken. Én samtale. Det holder å begynne der.
Du har båret en skam som ikke tilhører deg. Gjennom samtaler med krisesenteret og psykiater lærte jeg å plassere skammen og skylden der den hører hjemme – hos ham. Det frigjorde noe i meg.
I en slik relasjon mister du deg selv – identitet, selvfølelse og tillit. Alt dette må bygges opp igjen. Det tar tid. Men det er mulig. Og du er verdt det arbeidet.
Slik opplevde jeg det
Jeg har vært borte i ett år nå – og har fortsatt en reise foran meg. Jeg har vært innlagt på psykiatrisk DPS i syv uker, fordi det ble for mye. De hjalp meg å forstå at jeg må gi meg selv tid og tålmodighet. Det er ikke svakhet å trenge hjelp. Det er det klokeste du kan gjøre for deg selv.
– Mona
Viktig å vite
Dette er noe mange ikke vet – og som kan gjøre overgangen ekstra forvirrende. Traumebåndet du har til ham er programmert inn i nervesystemet ditt gjennom år. Det forsvinner ikke bare fordi du har forlatt ham fysisk.
Du kan savne ham. Du kan tenke på ham. Du kan ha lyst til å svare når han tar kontakt. Det er ikke kjærlighet. Det er biologi. Det er hjernen din som søker etter den tryggheten den ble programmert til å finne hos ham.
Han vil prøve å love-bombe igjen
Etter bruddet vil han sannsynligvis ta kontakt. Meldinger. Telefoner. Kanskje blomster. Kanskje tårer. Det er ikke en ny versjon av ham. Det er den samme metoden – bare desperat. Hvis mulig: blokker. Det er ikke grusomt. Det er nødvendig.
Slik opplevde jeg det
Traumebåndet sitter i kroppen lenge etter at du er trygg. Det er ikke logisk – men det er sant. Gi deg selv lov til å kjenne det uten å handle på det. Følelsen av å savne ham betyr ikke at du skal tilbake. Det betyr at kroppen din heler seg.
– Mona
Recovery
Mona
Jeg er fortsatt på min healingreise – og jeg går sammen med deg, til vi begge står Psykt Oppreist.
Du har valgt deg selv. Reisen startet den dagen du satte en grense – og da tok du allerede et stort steg. Grensene hadde flyttet på seg der du kom fra, litt etter litt, til alle grenser var hvisket ut. Nå skal du lære å sette nye grenser – som er dine. Du har kontrollen. Det føles kanskje ikke slik akkurat nå. Men det kommer, med tid og med god veiledning og støtte.
Veien videre mot friheten er tung å gå alene. Det kan kjennes som motvind i bratt bakke. Du tror du skal falle – og noen ganger faller du. Så kommer de vindstille dagene, hvor du får ladet batteriene eller finner på noe gøy. Nye impulser gir kraft til håp og drømmer.
Viktig
Ikke bygg det nye livet ditt med gamle byggesteiner. Du kan ikke gå tilbake – for du er ikke der nå. Kjenn etter: hvordan vil du leve? Hva er viktig for deg? Her og nå.
Trygghet og hvile
Som overlever er trygghet og hvile det første vi trenger. Krisesenteret kan oppfylle det behovet. Du trenger ikke prestere – du trenger bare å puste.
Ny identitet
De fleste har blitt fratatt sin identitet og sin stemme. Det tar tid – og tempoet bestemmer du. Hvem er du nå? Det er en reise, ikke et mål.
Ny tillit
Tillit er brutt gang på gang. Nå må du bygge ny tillit – i relasjoner til andre, og mest av alt til deg selv. Det er grunnmuren i alt som kommer.
Dine ressurser
Det spennende med å finne sine ressurser, er at du plutselig oppdager nye egenskaper. Det er som å gå på skattejakt. En dag kan du kanskje omgjøre din smerte til ressurs.
Recovery er ulikt for ulike mennesker. Derfor har du brukermedvirkning og kan ha med pårørende eller en nær venn. Persontilpasset støtte betyr at DU er sjefen i eget liv. Søk hjelp og støtte – det er en styrke, ikke en svakhet.
"En dag der fremme, kan du kanskje omgjøre din smerte til ressurs."
— Mona Myren
Verktøy som hjelper
Dette er ikke en fasit. Det er det som virker for meg – og som kanskje kan virke for deg.
Reisen tilbake til deg selv er lang. Den er ujevn. Den har dager der alt kjennes umulig – og dager der du plutselig ser lyset igjen.
Begge deler er en del av veien.
Det viktigste du kan gjøre i dag, er ett lite steg. Ikke hele reisen. Bare ett steg. Ring krisesenteret. Send en melding. Åpne en dør.
Jeg er her. Og jeg vet at du klarer det – fordi jeg klarte det.
– Mona
Trenger du hjelp nå?
Ring VO-linjen på 116 006 – åpen hele døgnet, gratis og anonym.
Eller besøk dinutvei.no · krisesenteret.no